Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge var knyttet til Tune Prestegård igjennom sokneprest Gerhardt Seeberg som kom til Tune i 1778. Han ga bondegutten Hauge tilgang til sitt betydelige bibliotek fordi han så de gode evnene hos gutten. 16 år gammel ble Hauge konfirmert i Tune kirke.

Han var som spent fast mellom den stand han var født inn i og den frihet og de håp den nye tid brakte med seg, mellom lojalitet og opprør i forhold den nærmeste religiøse autoritet. Dypest gikk konflikten med Seeberg, en av tidens geistlige som hadde hatt ambisjoner om å spille i datidens politiske og åndelige førstedivisjon, men som kom i utakt med sin tid og ble forvist til Tune, Hauges hjembygd. Der gjorde han seg så umulig at han til sist ble avsatt. Til denne mannen utviklet Hauge sterke lojalitetsbånd i sine unge år. Han gikk inn og ut av prestegården, lånte hans bøker og ble visket i øret muligheter til selv en gang å bli prest. Det var på ingen måte gitt at Hauge skulle komme velberget gjennom bruddet med Seeberg. Tiden på Tune prestegård gav han, sammen med kallsopplevelsen på åkeren - en selvbevissthet og en plattform som var avgjørende for hans videre virksomhet.
I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted i landet. Mens han gikk strikket han votter og luer til fattige barn. Slik utnyttet han tiden mens han tilbakela enorme avstander. På de gårdene han fikk husrom hjalp han litt til og samlet de som bodde på gården og nabogårdene til andakt ulovlig. Konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse.

Hauge ble gjentatte ganger arrestert. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri.

Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned på gården Bredtvet i Groruddalen. Han døde i 1824, 53 år gammel, etter store lidelser.

Hauges skjebne kom til å spille en stor rolle når det gjaldt utformingen og oppfølgingen av den Norske grunnlov i 1814.

Han satte sine spor både på Tune prestegård og i Norges historie. Det er hans fortjeneste at kvinner fikk rett til å forkynne og holde andakter på lik linje med menn. Hundre år senere var det dette som ga opphavet til arbeidet for kvinnefrigjøring og likestilling. 

Vi er stolte over at vi i vår tid har muligheten til å ivareta sporene som en av de viktigste enkeltpersonene i Norges historie har etterlatt seg.

Bookingforespørsel: